Nå skriver jeg følelses messig igjen. Det er litt trist.. Jeg er så forvirret når det gjelder et par personer. Jeg savner de begge, men tør ikke ta intiativ.
Foreldrene mine stoler kanskje ikke lengre på meg..
Jeg har dårlig samvittighet 24/7, og jeg aner ikke for hva.
Tankene mine går i surr og jeg klarer ikke mer. Det er så surrete og jeg blir så sliten og suur pga det.
Etter å ha lest Twilight og sett Twilight virker livet mitt på en måte nesten meningstløst. Jeg kan nesten ikke forklare det. Men den måten de elsker hverandre på i boka er helt utrolig. Btw så syns jeg filmen var sånn passe.. det var jo så mange scener de ikke hadde med som jeg syns personlig var vesentlig i boka. Som f. eks. " da jeg våknet så jeg ledninger rundt meg og jeg oppdaget jeg var på sykehuset..." senere" Han kom nærmere og hjertet mitt dunket fortere og fortere. - jeg blir fort avslørt her værtfall.(Bella)
- Jeg lurer på hva som skjer hvis jeg gjør..(Edward kysser Bella og hjerte maskinen stopper).
vet det ikke er ordrett, men jeg syns det er en vesentlig scene i boka som ikke er med i filmen, men som burde det. da ble jeg skuffet.
Ellers så har jeg bare lyst til å la tårene sprette ut til alle kanter for tiden, men jeg tør ikke fordi jeg aner ikke hvorfor jeg har lyst til å gråte.
Pff. for et depressivt innlegg..
Noen som vet om noe som kan få tankene mine over på noe annet?
2 comments:
DU DA
foreldra dine stoler på deg. og du kan gå på st.hallvard, faktisk, hvis du har sang eller piano og gitar. JA.
og i morra skal vi på barratt due, det er kanskje koselig.
ja det håper jeg,.. håper jeg er i bedre humør.. jeg er så sliten uten grunn. åsså har vi prøve i morgen og jeg orker ikke øve også.. og nei jeg kommer ikke til å gå st. hallvard.. du kan gjøre det du, men jeg kan ikke.
håper vi kan snakke litt i morgen da, unnskyld hvis jeg kommer til å være deppressiv..
Post a Comment