Randomness i Smøla og eksamen og sånt

Beklager mitt fravær, men vær så snill, ikke klandre meg før dere leser alt som har skjedd.

Onsdag morgen nattet Therese hos meg. Vi tenkte at vi ikke kom opp i eksamen. Therese leste en salme for seg selv for å være sikker på at Gud var med henne, men siden jeg ikke sang med henne så fant jeg og Therese ut at det kanskje fantes en Gud der oppe som ville straffe de som ikke sang salmer. For det var nemlig de fem første på klasse listen som kom opp. Jeg er nummer fire. Jeg gråt og gråt og gråt. Jeg orket ikke det. Også geografi da. Så jeg satt ikke på facebook, pc, blogg, ikke sosial omgang med noen andre enn de som ville teste meg i geografi, ingen saxofonspilling(sjokk for en som spiller normalt to timer hver dag, ja), men heller 9 sammendrag(ja, ett til hvert kapittel siden vi ikke får vite tema før 30min før vi skal opp), Elvis Presley, Ella Fitzgerald og Frank Sinatra på LP og cd, og det var også tankekart og 5 - 7 prøve eksamner med familie medlemmer i to døgn. Oversatt hardt arbeid. Jeg har aldri jobbet så godt til eksamen før denne gangen, allikevel. Når jeg kommer inn og forteller mitt om ytre krefter så begynner de med spørsmål jeg ikke kan svare på. Hodet mitt stopper opp og jeg vil bare legge meg  ned og dø og gråte og sånt. Men neida. Og på det uforberedte tema(ekstra tema) så får jeg befolkningsvekst og da må jeg tegne verdens befolkningsvekst som har fordoblet seg på 40 år i en graf fra 1700 tallet til 2010. 

Etter å ha fått en firer på eksamen når en har sekser på kortet og grått sorgens gang så flyr jeg til Smøla for å få verdens søteste velkomst fra korpset når de finner meg på den skolen vi sov på. De lytter til skrekk historien min og er så fine, atte! Men lørdag morgen våkner jeg med feber, sår hals, vond nese, og hodepine. Ibux var min beste venn. Og søndag våknet jeg likt som lørdag bortsett fra at jeg i tillegg hadde ekstrem kvalme og selvfølgelig da så jeg utrolig mye frem til en 12 timers lang busstur, som jeg faktisk endte opp med uten å bli kvalm på ved å maule halstabletter, ta 2-3 ibux'er, 2 ingefær og et bredt smil om munnen. Med dette kunne jeg stå oppreist og spise en loffeskive uten å dø helt.
Men alt i alt så har turen vært kjempe fin, med tanke på hvor søte de i korpset mitt er mot meg og når man ikke føler feber og slipper å sove med ullgenser, strømpebukse, strømper og joggebukse og nattkjole så blir alt veldig fint. Jeg er glad jeg fløy ned etter eksamen uansett syk eller ei.

Hei, nok snakk. Bilder takk. 

Fint.

Og litt sånn fært.

Og litt fint igjen.

Og disse knappene er ekstremt morsomme å leke med med LP-platene!

Amadeus ser ut til å kose seg når jeg øver til eksamen.

Men jeg tar meg en liten pause til å lage mat og bake kake samtidig. 

Og selvutløsere er jo kjempemorsomme!

Når man har tatt fly fra Gardemoen til Kristiansund så er det 40minutter med båt til Smøla. Og når jeg skal ta bilde så ligger det mennesker i Panoramautsikten til Inger og meg.

Og denne bruen var kjempe godt likt hos hele korpset for den kilte i magen(sånn hvis du ville at den skulle det).

Og noen liker å dra seg i sengen. ♥

Frokost og matpakke er fint.

Middagen for kjøttetere var taco mens matpersonalet trodde vegetarianere levde på salat. Så jeg spiste lompe og salat. 

Kveldskonserten var i gang og vi var på plass!

Og her spiller Funky Butt konsert, som jeg har vært på seminar med tidligere som tolvåring.

Dette er den berømte søplekassen som alle failet med å kaste papirfly og søppel i.

Her sitter folket og nyter livet!

Så var lørdagskonserten over og vi skulle vente på diskoen, noen var hvertfall overlykkelige over å ikke miste diskoen!

Og alle kjøpte is.

Bortsett fra noen som var litt gale.

 

Det ligger til korpset. Og Heidi er fremdeles ikke ferdig med å spise is i bakgrunnen.

Så var diskoet i gang og alle var blide og fornøyde!

Eller, det kan diskuteres?

Noen har hvertfall misforstått hva disko betyr.

Så i stedet for å danse sitter hele gjengen bortsett fra 3 junior jenter på rumpa for å vente på at bussen skal dra om 1 time og 40 minutter.

Det tar på kreftene det altså og folk blir mer eller mindre gale, og det mer enn vanlig.

Noen slakker helt ut og tror at han kan by opp halve salen på diskodans.

Mens de andre bare stirrer inn i kameraet og faker et smil!

Noen prøver å ta snik bilder av youtube stjerner ved å late som om det er dem folket tar bilde av.

Mens andre danser rundt i ring til techno for fullt hus!

Andre ler seg i hjel av alt og ingenting.

Og noen andre liker å smile og pose foran kameraet til techno musikk.

Dette var jo spesielt pent da folkens!

Ellers så har vi korpsmedlemmer som prøver å ta igjen litt søvn under techno musikken og diskoen. Funket det, Heidi?

Og her har vi de som ikke har bedre å gjøre enn å lage superdramatiske kamera-scener.

Og de som blir galere og galere for hvert minutt igjen!

Også besøkte jeg dansegulvet en stund og fant disse menneskene.

Lille Vilde slo Julie i håndbak. Julie kan da ikke være så sterk. Men la oss trøste oss med at Vilde nesten slo meg i håndbak også.

Og her er jo bare et av tusen bevis på hvem som er sterkest.

Og her har vi koret som sang ett eller annet fotballtull tror jeg.

Så når bussen var klar strålte en sliten Kari til og alt var fint igjen.

På veien hjem var det fint vær på Smøla.

Folket nørdet Mario, tross alt en tur på tolv timer.

Jeg tror jeg vet hvem som vant første runde.

Mens andre tok seg en blund.

Og noen er uoppmerksomme på kamera og veldig slitne av feber og kvalme.

Andre sliter med sine ting, eller hva Julie?

Kari er en hjelpende hånd i enhver nødsituasjon herigår'n!

Eller er hun blitt smittet?

Mens andre snubler fordi de ikke har spist på lenge, men heller sovet, Frida daaa.

Etter lunsj tar Kari seg en lur.

Men blir straks vekket av et lite kiledyr, nemlig vår søte Rikke.

Men det tar ikke lange tiden før gjengen sovner igjen!

Og de har fått seg et nytt medlem?

Mens noen begynner å kjede seg etter to timer.

Så når man har kjørt åtte timer og stoppet to ganger eller noe så stopper man for en liten tissepause til. Da finner man is, men bubblegum?

Og siste biten av turen tar Frida med et smil og prøver nok engang å sove.

Og jeg tror jeg vet om flere som tar snikbilder av folk som sover.

Mens andre er lei av at venner snakker så her går vi for leken som heter "hvem skrudde av lyset?" Selv om jeg ikke tror den fungerer på en 15 åring, Frida. Hun sovner nok ikke så fort og er nok ikke så lettlurt altså. 

Og du er bare herlig her, Frida!

Ellers så har det vært meget populært å vinke til alle kjøretøy bak bussen for å vise frem Åskollen skiltet vårt og få folk til å vinke tilbake.

Og etter mange forsøk og hyl og latter så fikk vi tatt bilde av det første skiltet på 11 timer hvor det sto Drammen på!

Her har vi verdens beste eksempel på hyl og latter i en og samme pakke.

Mens Kari prøver å nyte den siste timen?

 Og Heidi syns det er for varmt?

Og Julie tåler ikke at det ikke er lenge til hun skal hjem.

Even liker å forstyrre mens folk ser ferdig Avatar og sånt. Også liker han å skivse ansiktet mellom setene, det er morsomt. Etter tolv timer på buss med korpset kan ting bli ganske så morsomt.

Julie? Hva pønsker du på? 

Og tilslutt fantastiske Liertoppen som fikk oss til å synge bussanger og kose oss resten av turen og hyle og le og gi klemmer og alt som var av alt og ingenting mellom himmel og jord. Aldri vært så glad for å se Liertoppen i mitt liv, så creds til Liertoppen. 

Takk for en fantastisk tur på Smøla, folkens! Dere er herlige!

Translation: I travelled with my band(Åskollen skolekorps) on a trip to Smøla on the West coast of Norway. I enjoyed it very much!


By heart Aina