Jeg tror jeg aldri har vært så nærvøs som jeg var i dag. Jeg kaldsvetta, hodet mitt prøvde å roe meg ned. jeg klarte ikke puste, måtte bli mint på det. og i tillegg så skjalv hele kroppen min. det var like før jeg rømte til doen.
Men selvfølgelig er ikke slike ting lett å skjule og jeg sitter ved siden av min gode venn Vero. Hun passer på at jeg skal puste og før jeg vet ordet av det har hun meldt meg på som neste nummer på intepretasjonen. Jeg ble gal. og da. da var det eneeste jeg tenkte på å komme meg vekk. Men så begynte jeg å spille, å stikke av var jo ingen mulighet..
Det gikk helt greit til å være første gangen med dette stykket og jeg ble ganske fornøyd. Kroppen føltes normal. Noen nummer etter meg var det Vero sin tur, jeg hadde gjort henne nervøs. men på hun er det ikke så tydelig. Etter hvert så skjønte jeg at hun var nervøs når HUN snublet i løpene sine og glemte sangen sin. æ jeg er slem. jeg må lære meg å kontrollere meg selv bedre og ikke la det gå utover andre. for Vero er ALDRI nervøs.
No comments:
Post a Comment