Home sweet home

Nå sitter jeg hjemme. Jeg skal ta en siste øveøkt, men jeg er egentlig bare ekstremt sliten. Jeg har vært i Trondhjem med Marlene og Veronica i en uke nå og det har vært koselig med litt mye press på mentalitet og kropp. Så jeg er mer eller mindre død. Allikevel har jeg fire dager før jeg skal videre til Danmark på spillekurs, når jeg kommer derfra skal jeg til Bodø. Etter Bodø er det skole. Og jeg er litt død nå. Unnskyld for klaging for jeg reiser fordi det er det jeg vil.
UANSETT.
Det har vært en kjempe opplevelse og være i Trondhjem med NBO(NorskeBlåseOrkester) og som Ole-Edvard liker og kalle det; landslaget for korps. De var alle positive og ekstremt flinke. Alle koste seg og hadde hver sine meninger om musikken som vi tilslutt fikk samlet til en. Jeg gleder meg til våren hvor vi skal øve sammen igjen. Reisen hjem var heller ikke verdens letteste. Først skulle vi ta buss. Vi hadde billett, men siden vi ikke var på listen kom vi ikke med. Så skulle vi ta tog som riktignok allerede hadde gått 11 om kvelden, så satt vi der uten hotellrom som vi tilslutt fikk med fem senger. Veronica endte opp med tog og jeg fly. Neste morgen får jeg vite at flyet er dobbeltbooket så istedet for å dra klokken 12 får jeg ikke dra før 16.20. Utrolig nok. Men. Vi fikk hvertfall igjen 1200 kr per billett denne gangen. Så nesten gratis fly er fint egentlig.
 Bildene fra turen kommer når jeg får koplet til kameraet, slenger bare med en sliten Aina jeg.

//photo; copyright iltularve.blogspot.com

//photo; copyright iltularve.blogspot.com

Translation: I've arrived home and I'm really tired but my time in Trondheim has been a good time with The Norwegian wind orchestra.

By heart Aina